Kennel Moontorg

Lenge siden sist, men dere som følger meg på Instagram vet at jeg ikke har gått i dvale. Innetreningene er i full gang og vi er fast i Sørlandets hundehall hver fredag morgen. Jeg har også noen treninger torsdager i hallen. Vi prøver å få til jevnt med trening ute, så det blir ganske mye hundetrening totalt sett i løpet av en uke. Jeg har nok stått litt ekstra på for å legge et godt grunnlag i Føyka som nå har passert 6. mnd!

Litt om treningene våre.

Lumen jobber med å få ned forventning. Hun har litt store ambisjoner når vi er i hallen, ikke at det egentlig gjør noe, men hun har noe lyd. Lyden er mest fremtredende under øvelser som inneholder bli. Når hun må sitte/ligge i ro over tid. (Piper). Kjede seg, ligger ikke for en welsh😅. Men også lyd om hun blir frustrert/ikke vet hva jeg ønsker, eller er overgiret. Jeg synes det vi har jobbet med har gitt bra resultater og det motiverer til videre trening, men jeg får nok ikke lyden helt bort i lp sammenheng. Når det er sakt, er det forventning skapt til hallen. Det er ganske annerledes ute. Når vi så jobber i hallen, er det på et lavere gir. Et gir som gir rom for å puste med magen og tenke seg om. Øvelser som er rolige.

Optimalt sett skulle Lumen vært i gang en time før alle andre, eller fått en god runde med terrengsøk før lp trening. Jeg tror mange ikke skjønner arbeidskapasiteten til spanielen. Når jeg står ved bilen og Lumen nekter å hoppe inn. Ja, da får jeg kommentarer som; Hun er sliten nå🙈😆. De skulle bare visst, det er det motsatte som gjør at bilen er et dårlig alternativ for Lumen. Når vi skal dra ut og når hun er sliten, ja da hopper hun velvillig inn😃

Ute øver vi en del på å flytte fokus. At øvelsen rio(s) inneholdt så mye, var jeg ikke klar over. Men det å kunne flytte fokus, bryte av spotten til en apport for noe annet. Enten innkalling, over på annen apport eller gå fra apporten og over i en annen øvelse. Jeg har lært mye etter at jeg begynte med retriever arbeid, lest og trent sammen med andre. Uansett rase, retriever treninger er bra og inneholder mange gode og nyttige øvelser for alle.

Øvelser jeg trener med Føyka:

• Jaktfot, (som å gå pent i bånd uten snus i bakken)
• Lp fot
• Sitt på fløyte
• Nærsøk fløyte
• Innkalling fløyte
• linjetrening i mange varianter
• Sitt og bli
• Dirigering – lenger ut, høyre og venstre
• Ikke bytte apport
• Dekk, dekk og bli
• Innkomst
• Apport og avlevering
• Det viktigste av alt, mye ro, i alle situasjoner

Mest av alt har Føyka hatt det veldig fritt, fått gå løs hele tiden og nesten aldri vært i bånd annet en under trening. Vi har vektlagt fremkommelighet i terreng, forsering av bekker og bygge en sterk og smidig hund. Å holde vekten hennes var i starten et kunststykke😅, men fra hun var 4 mnd, har vi klart det ganske bra synes jeg og vi fant balansen mellom foring og godbiter. Nå er hun passert halvåret og var da 20,3 kg. Ikke for stor og ikke for liten, men perfekt. Nytt tannsett er selvsagt på plass og vi beveger oss inn i unghundtiden med kjønnsmodning og det hele. Blir spennende!

Føyka blir lagt merke til hvor en hun er. Enten det er på besøk hos andre eller på treninger. Hun er så mild, utstråler hengivenhet, glede og willing to pleace. Hun har et oppsyn som både beveger og fanger de fleste. Jeg er fortapt i denne vakre sjelen av en hund 💗.

Mange sier jeg har vært flink med valpen. Det er selvsagt veldig hyggelig. Jeg gjør så godt jeg kan. Men alle skal vite at i Føyka ligger det kvaliteter fra vuggegaven, som jeg har fått helt gratis. Jeg føler på ansvar for å ivareta dette videre i henne, på best mulig måte.

Film fra linjetrening for en ukes tid siden. Det er moro når vi nå er kommet dit hvor vi kan lage oppgaver som går på minnebilde og begynne variasjon av tid. Her er første gang vi sender på linje etter minne.

En stund siden sist jeg skrev her.

Jeg har og har fortsatt tanker om hvorvidt vi skal prøve oss videre på jaktprøver. Det er nemlig et par ting jeg må ta stilling til.

Dersom jeg skal fortsette jobben med Lumen mot jaktprøve, betyr det at jeg ikke kan slippe henne løs når jeg går tur. Jeg kan bare slippe henne når jeg trener med henne. Når jeg trener med Lumen i søks setting, kan jeg ikke ha Føyka med, for det lager for mye forstyrrelser både for meg og Lumen.

Vi må også sette inn trening for å få en pålitelig ro i oppfulgt. Om jeg gjør en hederlig innsats å får en stødig Lumen i sitt på: Kommando, fløyte, objekt i luften og skudd, så er vi klar for å trene med fugl. (Vi er for så vidt godt på veg i disse momentene). Da må jeg oppsøke treningsmulighet for det. Det blir langt å reise og det blir dyrt.

Du kan ha en god jakthund, uten at du nødvendigvis har en god jaktprøvehund. Har du en god jatprøvehund, vil du alltid ha en god jakthund.

Jeg har valgt å ta en liten pause fra det hele og ha fokus litt tilbake på enkle Lp øvelser og vi har også gått noen jordespor siste dager. Lumen er god i sporet! Hun er spornøye, og i dag fikk hun også 4 pinner i sporet. Naturpinner som jeg klippet med meg i dag. Skal ikke skryte på oss at det bare var Lumen sin heder at vi fikk 4 pinner med hjem, på den første og siste var hun flink. De to andre ville hun forbi og det gjordet til at jeg la inn litt trening på markering i sporet. Det var nok derfor hun markerer fint på siste pinnen. Lumen er sporsugen og elsker å gå, sporet i seg selv er drivkraften, selvsagt også de små depoene med et par tre fòrkuler, samt slutten som i dag var en plastboks med pølse. Sporet i dag var et par timer gammelt og ca 600 m.

Om vi velger å legge alt rundt jaktprøver på hylla, har vi nok av andre ting og trene på, mulighetene er mange. Lumen er en avlstispe, hun skal ha sitt andre kull til våren som kommer om alt går etter planen. Men det er viktig for meg at Lumen har et godt og innholdsrikt liv, også utenom å være avlshund.

Neste uke starter treningene våre opp i hundehallen. Det gleder jeg meg til! Mye spennende som skjer i hundeklubben også. Kanskje vi får mulighet for å trene inne i ridehall også i viner. Vi får se…

Det har vært og er mye trening av Lumen om dagen. Jeg har jobbet mot et tettere søk og bedre samarbeid. Med det så ønsker jeg større fokus mot meg, enda mer lydhør på fløytesignaler, spesielt på snu og kom. Jeg føler vi har hatt fin fremgang. Vi har hatt litt flaks også, med et par erfaringer i terreng. Lumen har hatt flere gode dager på jobben, og jeg håper det fortsetter sånn. Det kjennes i alle fall godt å flyte litt på den følelsen.

Når vi nå stiller til start på jaktprøve, er det for å lære og erfare, få tilbakemeldinger og se på det som en privat time for både meg og Lumen. Det kommer til å bli en artig høst, med nye opplevelser og mye læring.

Fra noe av apport treningen, det ligger en film på Instagram. Følg link under⬇️

View this post on Instagram

A post shared by Monica Torgersen (@kennelmoontorg)

Det er hektisk med valp og Føyka fremstår omtrent som på bilde under 😂

Nærsøk signalet begynner hun å få en forståelse for. Det er moro. Det skal vi bygge litt videre på og jeg gleder meg til videre treninger i retriever klubben.

Det er veldig mye lille Føyka skal lære, jeg blir litt matt om jeg tenker på det😅🙈. Men vi tar litt om gangen og vegen blir til mens vi går.

Føyka har gått sine første spor, pølsespor på grus. Jeg velger grusbaner å gå på for to grunner. Den ene er at det blir ikke på noe måte assosiert med retriever arbeidet og den andre er at jeg har god erfaring med den innlæringen fra før. Legger jeg et grunnlag for sporarbeid nå, så har vi noe å bygge videre på senere om vi har lyst til det.

Link til instagram hvor Føyka fikk «leke» seg litt med fugl, som ble brukt til trening av Lumen⬇️

View this post on Instagram

A post shared by Monica Torgersen (@kennelmoontorg)

August er mnd jeg har satt av til å holde kurs. Det er alltid moro og jeg kjenner at det gir meg masse å se at deltakere responderer så bra på formidlingen og får til ting i praksis. Vi startet opp med valpekurs 5. aug. Jeg elsker valper. Det er små blanke ark som vi skal fylle på med masse gode erfaringer og treninger.

Innimellom får hun servert forkuler ute, slik at hun må søke dem opp. Når dette pågår står jeg og fløyter søksignal. Så hun etter hvert forstår – at signalet betyr nesa i bakken begynn å let der du er. Har jeg forstått det rett er dette hva de kaller nærsøk i retriever arbeid. Søk nært der du (hunden) er.

Jeg kan ikke så mye om retrieverarbeid enda, man håper på å komme med i en treningsgruppe nå ila august for å se, lære og praktisere.

Når Føyka er ny ladet, har energi i kroppen, eller får tokekak prøver jeg bruke energien på noen konstruktive øvelser som byttelek og nærsøk, men………

Til uken har jeg tanker om å starte sporopplæring med Føyka. Da blir det pølsespor på grusbanen. Jeg vil gjerne legge dette grunnlaget for henne nå tidlig, slik at vi kan ta det opp siden dersom vi vil drive mer med spor.

Sitt, dekk osv…, det har hun ikke snøring på hva er enda.

Niclas er blitt en dreven mann i utstillingsringen og da han tilbød meg litt trening, takket jeg gladelig ja til det. Jeg tenker det er lurt å lytte til en som kjenner eksteriør fremvisning av rasen godt.

Merete & Margit er gode venner av meg. Jeg var forloveren til Merete, da de giftet seg for 19 år siden. To damer som har holdt på med hund hele livet, og det var jo selvsagt i hundemiljø vi ble kjent.

Jeg skal ikke nevne meritt listene deres. Da ville posten bli for lang. Det som er verd å nevne er at Margit har vært NRH instruktør i 35 år, de driver Kennel Bøjentan’s og er oppdretter av Petit basset griffon vendeen og Bayersk viltsporhund. De har også Jämthunden Veng. I dag er det jakt, blodspor, viltspor og ettersøk som gjelder for dem begge to.

Ved siden av å være jegere gjør de en fenomenal innsats som ettersøk ekvipasjer. De har ettersøk for skadet vilt ved skadeskyting og påkjørsler over store deler av Telemark. De er også begge autoriserte dommere. Dette har de drevet med i ca. 25 år. Når vi er på besøk vet vi aldri, plutselig er de borte og ute på oppdrag.

Når jeg da overlater innlæring av blodspor til Margit & Merete for Marie og Tila – vet jeg de er i de aller beste hender og får profesjonell instruksjon og veiledning.

Jeg synes det er utrolig moro at Marie har fått samme interessen som meg og er så ivrig i alt hun gjør. Det å trene de hundene hun har, være innom litt forskjellig. Det gir en enorm læring, noe som hun for alltid vil ha med seg videre i livet. Å få god instruksjon er helt avgjørende når du starter med noe nytt. Å bygge sten for sten, tilegne seg kunnskap, prøve og feile. Det må vi alle sammen.

En kveld Marie kom hjem, hadde hun kjørt på en trost. Den ble lagt på kjøla over natten og gjorde dagen etter nytten som objekt i luften i rio treningen. Den ble også apportert av hele tre spaniel. Så aldri så galt så godt for noe. Vi bruker det vi har😀

Om Føyka var litt avventende til andre raser når jeg fikk henne er dette så godt som borte nå. Hun er fortrolig med det meste. Jeg har aldri hatt en så enkel valp noen gang. Jeg er så imponert over henne at jeg er nesten ordløs❤️. Hun sover i fremmed hus, i fremmed bur og natten gjennom uten et knyst. Det er bare noe! Miljø sterk er hun, sover mye, finner fort roen selv, matglad, leken, er enkel å få oppmerksomhet fra og ja…. perfekt!

Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg har skaffet meg labrador, det kan jeg gjerne svare på. Jeg kan også si hvorfor jeg skaffet meg welsh. Det som er greia er bruksområdet og hva vi skal bruke hunden(e) våre til – utover familiehunden.

Jeg har funnet tilbake til gleden med å trene hund noe jeg kan takke Lumen for og jeg har kapasitet til å ha mer en bare en hund.

Jeg har trent Lumen i snart tre år og vi har oppnådd mye av det som var målsetningen og vi skal fortsette å trene sammen Lumen og jeg. Lumen er jo prinsessen min og er under huden min❤️. Vi er blitt et team jeg og Lumen. Lumen har blitt en enpersons hund. Det er bare meg som gjelder.

Jeg har sakt flere ganger, at dersom jeg hadde lagt like mye trening i en type brukshund, så tror jeg vi hadde vært på et annet sted.

Å trene en welsh har og er ikke så rett frem som jeg kanskje trodde når jeg startet med rasen. Dette har jeg skrevet om før og jeg står fortsatt fast på det samme som jeg skrev for snart tre år siden. Du kan lese det her om du vil.

Å trene Lumen har lært meg og lærer meg, så utrolig mye og hun har gitt meg en bredere forståelse av hundetrening. Samtidig har det vært mye nytt å sette seg inn i og lære for meg, om trening mot jaktprøver. Det sier seg selv at det er en lenger veg å gå, når man ikke har erfaring.

Min første welsh ble kjøpt da jeg var blitt alene med tre barn og etter følgende kriterier: En livlig hund, som kunne være med på det meste. Som var glad i alle og som alle kunne passe og ha glede av. En hund som jentene mine kunne gå kurs med og ha med seg om de ville. En hund som ikke veide mer en 20 kg, en hund som ikke hadde særlig forsvar og vakt. En hund som i det store bilde er frisk, har en sunn kropp og god energi. Først og fremst som familiehund ble Tila kjøpt. Welshen oppfyller alle mine kriterier og en bedre familiehund tror jeg ikke finnes❤️

Vi er påmeldt vår aller første jaktprøve noen sinne denne høsten. Der skal vi gå å kose oss med lave skuldre og ta det som en privattime, med tilbakemeldinger på hva vi må dra hjem og trene mer på. Selv om Lumen tidlig ble kvalifisert for å starte på prøve, var hun allikevel ikke i nærheten av å være klar. Derfor har vi ventet så lenge. Nå er hun voksen og har mer trening i kroppen.

Etter to uker med Føyka tor jeg det er helt sant at

Labradors are born half trained😅

Vi fortsetter med miljøtreningen i denne viktige tiden av Føykas liv. Når august kommer blir det mer trening for både Lumen og Føyka. Jeg skal også holde to kurs i august mnd. Et valpekurs og et hverdagslydighetskurs for klubben vår. Det blir en travel august mnd🐶🐕

Jeg hadde planen klar for Føyka om hvordan vi skulle gjøre det her hjemme. Det er mye for en liten tass og flytte inn sammen med tre voksne ukjente hunder. Så Føyka fikk ikke hilse på noen av dem første timene. Hun fikk etter hvert hilse på en om gangen.

Ellers har jeg delt av huset, slik at Føyka ikke behøver forholde seg til de voksne hundene her hjemme enda. Det fungerer veldig godt og gir henne den tiden og roen hun trenger. Nå skal det sies at hun er blitt veldig husvarm og det på kort tid. Men med denne løsningen så faller hun fortere til ro uten å bli overtrøtt og forstyrret av andre. Litt mer jobb for meg, men det tror jeg lønner seg på sikt og er godt for valpen.

På Føykas første tur i båt så hoppet hun på vannet😱. Jeg hadde skudd båten fra land og stod med ræva til å øset, da jeg hørte et plask. Å der svømte Føyka rundt. Ja hun hadde vest og det var veldig greit med et håndtak å få løftet henne opp igjen med. Det ble en mye mer brå vanntilvenning en jeg først hadde tenkt🫣. Føyka ble ikke skremt heldigvis, bare våt. Hun har vært ute og vasset litt etter dette, så får vi se da om hun legger på svøm før badesesongen er over. Men det har ingen hast, vi tar det i Føykas tempo.

I helgen har jeg vært så heldig å fått passe Birk.

Birk er ingen hvem som helst, han har på kort tid for sin relativt unge alder oppnådd store resultater i utstillingsringen. N DK UCH SE U(U)CH

Birk har også bestått jaktanleggsprøve og han trenes jevnt i blodspor og er godkjent ettersøkshund!

Niclas og Birk har gjort en fremragende jobb og lagt ned en stor innsats med å nå disse resultatene.

De har også gjort seg bemerket i spanielbladet med bilder og artikler fra utstillinger de har vært på.

Jeg har jo kjent Birk og hans familie fra Birk var ganske liten og vi treffes som regel hver sommer, da de er nedover på hytten. Moro å se den mentale utviklingen hans fra ung til voksen hannhund.

.

Jeg har vært så heldig å hatt besøk av Liv og Emil. De tok turen hit for å hilse på oss. Jeg traff Liv og Emil første gang i fjor på Presteseter.

Det er ikke vanskelig å komme i snakk med hundefolk og vi fant fort tonen. Emil var da bare året så det var moro å se han igjen nå.

En mye mer utviklet hannhund nå som er tillitsfull og flott. Jeg fikk låne Emil for litt trening. Emil er en hund som er lett og engasjere, han responderte utrolig bra på ros og lek. Liv har virkelig gjort en fantastisk jobb med han. Emil har også vært på flere utstillinger og vist seg å være en særdeles flott hannhund. Han mangler nå bare et cert for å oppnå Championat tittel. 

Emil er røntget med frie hofter og albuer. Emil er øyelyst UA og gonioskopert UA.

Emil er en sterk kandidat for meg og bruke i avl.

---

Det har vært en fornøyelse og kunne ha to så flotte kull her hjemme i våres. Det har ikke blitt den tiden til oppdateringer på siden min som jeg først hadde tenkt, men det ble også denne gangen opprettet lukket Facebook gruppe for kullene. Der har valpekjøpere med familie boltret seg i bilder og filmer fra utviklingen og hverdagen her hos meg.

Valpene dro herifra med en ukes mellomrom. Den yngste gjengen dro helgen som var.

Jeg ønsker hver og en av dere uendelig mye lykke til på livets reise <3