Oppdrett av welsh springer spaniel som familiehund, fuglehund, sporhund og sportshund. Welsh springer spaniel er en god all round hund – for den aktive hundeeier. Helse og mentalitet er vårt hovedfokus.
26. desember ble det paring mellom Luna og Birk. Som det bruker kommer det alltid noe litt ubeleilig, i år var det jula. Med alle hansyn som skal tas både til hytteliv, familieliv, feiringer og stengte veterinærkontorer tok jeg en egen beregning. Med et tilbakeblikk på mine andre tisper og dager i løpet de har latt seg pare valgte jeg 2. juledag som vår beste sjans. Dialogen var selvsagt tett med eier av Luna og alt indikerte at dette var tiden.
Det ble en heldags “on the road”. 🚗
Første stopp var hos Birk, som ble med meg videre opp til Luna. Der fikk de flirte i fred om lag 20 minutter tenker jeg, før det ble full klaff.
Birk julepyntet for anledningen, mulig det gjorde litt ekstra inntrykk, for Luna var veldig begeistret❤️
Luna er ei ung tispe – la oss håpe hun vil bære frem et fint kull med valper 🐶 🤎
Det var spesielt å treffe Luna. Så lik sin mor Lumen at det var litt nifst. Både i sinn og skinn❤️. Ekstra fint å vite at eiere er så glad i henne og synes hun er en fantastisk hund. Høyst “levende” og som det ble sakt; “Vi vil ha en hund – ikke et møbel”.
Luna går godt med alt og alle, hun er vennlig og snill i møte med folk og dyr. Hun bjeffer nesten aldri, er rolig inne, men er full av fart i alt de gjør av både trening og aktiviteter.
Birk begynner å bli sjarmerende grå, men har ingen andre tegn på at han fyller 8 år i år. En hund som har vært frisk hele livet og som tidligere har gitt flere kull flotte valper både hos meg og hos andre oppdrettere. Totalt blir dette blir hans 6. kull 🤎
All denne informasjonen finnes også på DogWeb.
Nå blir det spennende å se om Luna etter hvert vil legge seg ut og komme med tegn på drektighet 🤞🤎🐶
Luna har startet sin løpetid og vi håper å få vellykket paring i romjulen. Gleder meg til å treffe Luna og bli litt kjent med henne, før hun returnerer til sine eiere for å gå drektigheten sin der.
Planen videre er å hente henne hjem i god tid før fødsel. Er vi heldige kommer det valper her i månedsskifte februar / mars. Om så, vil valpene være rundt 8 uker i slutten av april. Spennende nytt år💫
Noe oppdatering vil du nok kunne få på min konto for Instagram. Vær velkommen til å følge Kennelmoontorg også der.
For nå, pakker jeg bort pc og tar tak i det som hører jula til. Ønsker dere alle en riktig god jul og så snakkes vi på nyåret🎄🌟
Så har vi stilt til start i EK klassen for første gang.
Det ble rett og slett for vanskelig for oss og helsen var heller ikke på vår side den helgen for noen av oss.
Da vår gode treningsvenninde skulle starte i AK mot opprykk, hvilket hun klarte og vi er så glade på deres vegne🎉. Å være med uten å stille til start selv, var jo bare tullete. Jeg trenger erfaringen på hva som kan vente oss i EK klassen.
Føyka var ikke i form, hun var plaget av mye magesyre og måtte kaste opp to ganger under prøven. Ja jeg skulle selvsagt brutt, men du vet når du “er i det” tenker man ikke alltid rasjonelt.
Jeg fikk innblikk som ønsket. Vi sitter absolutt igjen med hva vi skal trene mer på i høst og gjennom vinteren.
Grønne markeringer med skjult nedslag, hvor hunden virkelig må skjerpe seg til det ytterste for å fange opp👀 og smale vinkler fra markering til dirigering. Lange delay, altså nedslag som blir liggende lenge før de skal hentes må trenes på. Så å øve mer på å opprettholde konsentrasjonen over tid er en viktig øvelse, god hukommelse på gamle markeringer. Samtidig passe på å opprettholde alt vi nå begynner å kunne.
Føyka har vist gang på gang at avstander ikke er noe problem. Hun kan løpe langt for å finne en dummy hun, hvilket er kjempebra!
Vi har noen svakheter hva kommer til terreng. Føyka er litt for forsiktig når det kommer til myr og vann, så her håper jeg hun fortsetter å modnes og med økt selvsikkerhet vil hun beherske dette enda bedre.
Men du verden hva vi har fått til. Føyka er enda ikke 2,5 år og er i Eliteklassen.
Føyka har så utrolig mange gode kvaliteter. Hun elsker å jobbe i skogsterreng. Hun gjør alltid sitt aller beste for å høre på tegn og signaler. Hun har en unik evne for will to pleace. Hun er følsom, førbar og har en god ro. Vi har lagt ned en grundig jobb, som det skal bli morsomt å finpusse videre på i treningene våre fremover.
Svakheten hennes er om hun er usikker på en oppgave – da kan hun nøle, hun raser ikke av gårde i håp om at det går bra. Så her må jeg trene smart og være flink til å lese henne, samtidig sørge for at hun trenes mot større selvsikkerhet. Om hun kunne legge fra seg litt av beskjedenheten sin, så vil dette kunne blir enda bedre. Vi skal i alle fall trene mot sesongen 2026 å se om vi kan oppnå premiering i eliteklassen.
2 år har jeg alltid sakt at det tar for å bli godt kjent med et individ. Være seg hund eller menneske. Dette kjenner jeg stemmer godt, også i min relasjon med Føyka. Først nå kjenner vi hverandre ut og inn. Jeg kan hennes løpetidsykluser, jeg kjenner hormonforløpet før under og etter løpetid. Dette er måneder av et år som for vår del har innvirkning i vår trening. Føyka har hatt plager med innbilt drektighet, noe som gir et hormonløp som må hensyn tas i treningen. Min oppskrift så lenge det varer, er å gå tilbake og gjøre kjente enkle ting og absolutt ikke starte med nye eller vanskelige oppgaver. Det har fungert ganske godt.
Føyka har hatt litt problemer med for mye magesyre i to perioder. Noe som da har vart over dager, ca 1 ukes tid. Symptomene er da oppkast, dårlig matlyst og noe redusert almen. Jeg er fortsatt ikke helt i mål med hvordan unngå dette, men har nå en “oppskrift” jeg skal prøve ut i samråd med veterinær. Det jeg vet, er at begge gangene har dette oppstått når vi har vært “på farten” Kurs / prøver / trening. At ytre faktorer kan spille inn, er jeg temmelig sikker på.
Føyka er en helt fantastisk enkel, snill og flittig hund, som er min follower i tykt og tynt og om alt går som planlagt vil jeg nok komme til å ha et kull på henne. Jeg må jo ha en labrador til 🧡 og jeg unner virkelig flere der ute å ha en slik hund.
Føyka har så mange gode kvaliteter og er langt innenfor avlskriteriene for rasen for helse og meritter allerede. Tidligere i høst ble hun vist på utstilling og ble bedømt til en werry good🥳
Det gjenstår noen DNA tester jeg skal gjøre før vi begynner å se oss om etter en partner. I tillegg kommer selvsagt den viktige øyelysningen.
Føyka og jeg fikk vår andre excellent i AK – B prøve i vestfold 28.08.25 🥇
Vi meldte oss på bevegelig prøve i Vestfold. Bevegelige prøver vet man jo ikke dato på ved pm og for alt jeg visste kunne jeg sittet med fanget fullt av valper. Men tiden gikk og sommerkullet forlot redet i tide. Da pm mailen kom stod vi som nr 6 på ventelisten. Da tenkte jeg sannsynligheten for å bli med var minimal. Jeg fikk også beskjed om at jeg ikke kom med, med kontramail kort tid etter. Strålende!
Det er klart jeg var spent, men med tanke på den varme sommeren som ikke gjorde det mulig å trene annet en vann + to tette valpekull, som naturlig nok også reduserer tiden og muligheten for dynamiske treninger i gruppe – så var jeg ganske avslappet til hvordan det skulle gå.
Innstillingen var at det vi tross alt har trent på skulle funke, vi skulle ta prøven som en god tilbakemelding på hvor vi lå an i treningen.
Føyka var klar. Jeg visste etter uken før at hun lå i øverste sjiktet av hvor hun kan være når hun er på topp. Det er tydelig at motivasjonstrening og momenttreningen i sommer har gjort henne godt. Så var det opp til meg da, å være klar i kommandoer og være på fløyta når det trengs.
Det var en fryd å føre henne gjennom prøven. Det er så utrolig deilig å kjenne på at hunden er i hånd og alle signaler og tegn blir oppfattet og fulgt opp. Det var en rørende og flott oppsummering etter prøven synes jeg🥰
Vi hadde et lite motivasjons fall på feltsøket, da det tok tid å Føyka ikke fant noe på 2. sending. (Antagelig min feil som kalte henne tilbake og ba henne søke nærmere da hun forsvant og ble borte, men der var ingen dummy nært). På 3 sending bare dro hun av gårde og ga seg ikke før hun kunne returnere med en grønn dummy. Å det var akkurat det dommer ønsket å se. Ellers gikk prøven på skinner og min makker gratulerer meg direkte etter båndet var på. Ja, han kunne vite, siden han har 45 år i sporten og er dommer selv. Så jeg slapp å lure på premiegrad til premieutdeling.
Litt om hva vi har fått presset inn i sommermånedene.
I juni var vi på helgekurs med Asbjørn Kristiansen som ble avholdt i avd Telemark.
Det var et kjempefint kurs, hvor jeg fikk tatt til meg mye bra lærdom. Føyka var dessverre skinndrektig og funket svært dårlig. Men sånt rår man ikke over. Uansett fikk jeg med meg mye bra fra dette kurset.
I juli fikk vi til mengde trening på vann. Da var min venn Hilde på ferie her sør og vi hadde mange gode treninger sammen!
WT trening i Kristiansand – også juli mnd. Et så flott tiltak av ildsjeler i klubben.
I august kom årets høydepungt på kurs fronten. Helgekurs med Rita Kokeny.
Et kanonbra kurs hvor instrukson, veiledning og tilbakemelding var fantastisk💯 Føler meg skikkelig heldig som fikk denne muligheten.
Planen videre var at vi er påmeldt Labradormesterskapet. Slik blir det ikke, da Føyka startet løpetid 1. september. Med det er nok prøvesesongen allerede over for vår del, når høstens mål gikk i boks på første forsøk.
Vi tar med oss jaktcup og klubbmesterskapet i Telemark og nok en WT trening i Agder. Så skal vi være medhjelper på Eliteprøven som vi i Agder skal avholde i oktober. Det gleder jeg meg til og jeg håper jeg får sett mye av prøven. Vi skal i alle fall være med å prøvekjøre oppgavene som prøven skal inneholde. Det blir B – prøve lørdagen og WT søndagen.
Videre skal jeg og Føyka trene strukturert og godt mot start i elite, som nok ikke blir før i 2026.
Sesongavslutningen i år blir enda et høydepunkt.
Vi skal til LineUp Gundogs i Sverige i slutten av November. Da skal vi på en dags trening og en dag med jakt.
Spent på om turtelleren til Føyka da kommer til å øke med et par hakk.
Jeg ønsker dem alle det beste og lykke til på livets reise! Jeg er heldig som har fått sånne flotte valpekjøpere og jeg vet de får et godt liv. Hele to av fire var tidligere welsh eiere. Takk for tillitten.
Det har vært en omfattende sommer på hundefronten. Den har vært både god og vond. Valper betyr nytt spirende liv og forhåpentligvis ligger et langt godt liv foran dem. Det er en gave å få følge kullene, føle god kjemi med valpekjøpere. Vite at dette blir riktig for hund og eier. Plassere hver og en i sine respektive hjem. Oppleve gleden og energien som møter deg ved levering. Det er flott!
Samtidig er livet skjørt, man vet ikke hva dagen bringer. Det er levende liv jeg holder på med og rår ikke over alt. At Lumen dro så alt for tidlig var tungt. Det gjorde meg usikker og jeg følte på en uro. Men oppgavene jeg har tatt på meg måtte jeg stå i. Det kunne ikke vært bedre terapi, en å få ta imot fjerde generasjon valper kort tid etter tapet av Lumen. Se Elma i morsrollen, bli godt kjent med henne og kjenne på stolthet over at jeg er hennes oppdretter.
Nå som høsten og roen kommer skal jeg bruke tiden til å velge vei videre. To valper etter Lumen er solgt med opsjon på kull. Mulighetene er der. Luna fra J – kullet er helsetestet fri på hofer og albuer, samt øyelyst og gonioskopi uten anmerkning. 4 av 6 valper er nå røntget fri fra dette kullet. Jeg venter spent på svar på de to siste.
Høsten ellers vil bli dedikert Føyka.
Trening og konkurranser i både jaktprøver og Working Tester står for dør. Så vi får svar på hvordan vi ligger an i treningen vår.
Bloggen vil mye mulig dreie seg om Føyka fremover en stund.
Elma ble hentet hjem til kennelen en uke før termin. Det er viktig at Elma fikk venne seg til nytt hjem og rutiner her hos meg.
Vi passerte termin uten tegn til fødsel. Noen ganger når tispen lar seg pare tidlig i løpet, så blir selve befruktningspunktet et par dager etter. Jeg tror helt sikkert dette var tilfellet her og grunnen til at Elma gikk helt til dag 66 før hun fødte.
Søndag morgen våknet jeg av at Elma viste tydelig uro. Da var oppblokking startet og dagen gikk sin gang. I denne fasen er det stor variasjon for hvor lenge dette varer. Elma brukte nok bort imot 24 timer.
Søndag kveld, gikk vi også å la oss og ca 01.30 var pressveer startet.
Første valpen tok jeg imot kl 02.00.
To timer tok selve fødselen og da var fire nye Moontorg valper født. Alle livskraftige og livlige som de skal være. 3 hanner 💙💙💙 og 1 tispe❤️ Fødselsvekten var jevn og alle fire vegde rund 300 gr. Hvilket er en helt normal vekt.
Elma viste meg stor tillitt både før, under og etter fødsel. Det var ikke mye hjelp hun trengte, for instinktet slo rett inn og Elma visste akkurat hva som skulle til. Hun var 100% mor fra start. Siden fødsel har Elma vært fantastisk. Hun har sørget for at valpene nå på 2 uker er godt på veg mot 2 kg. Well Done!!
Søndag hadde jeg besøk av Elma og folka hennes. De var innom på dagen 5 uker etter paring.
Det slo meg med en gang, at joda, her er det valper på veg. Etter å ha kjent over henne, var det bekreftet.
Det er ikke godt å vite men jeg tror ikke det blir et stort kull, jeg tipper 2 til 4 valper. Men, det er stor uforutsigbarhet i å begi seg ut på tipping. Er Elma som sin mor får hun mindre valper og dermed vil det også være plass til fler… Elma er også over middels godt trent og er førstegangsfødende. Alt spiller inn og det er først fra nå hun skal begynne å legge seg ut. Den største veksten hos valpene skjer mot slutten i de to siste ukene.
Jeg henter Elma hjem søndag 22 for å ha henne her siste uken før termin.
Alltid utrolig trivelig å treffes. Valpemys ble det også selvsagt tid til. Elma var veldig fin rundt valpene, noe som slett ikke er en selvfølge. Vi gikk en liten runde med Elma og Lumen også, så de fikk en liten hils. Damene hadde full aksept for hverandre.
Her går livet sin vante gang som det bruker når jeg har kull. De er i rute valpene mine. Søndag var de alt 5 uker! En vakker bukett valper som har fått den beste starten på livet en valp kan drømme om.
Lumen er supermamma og dier dem flere ganger daglig, jeg er veldig påpasselig i år da Lumen i fjor begynte å gulpe mat til dem og jeg mistet en valp pga sten som satte seg fast i tarmen. Man lærer!
3 hovedmåltider får dem nå, men til sammen er det nok 4. Jeg bruker det 4 måltidet for å kalle dem inn og belønne med. Når du har valper blir bena dine en betinget forsterker. Så hvert skritt må tas med presisjon for ikke snuble i en valp eller to. De yrer rundt bena som forteller dem at mat er på veg. Det er ikke sånn hele tiden, men når det nærmer seg foring da er det virkelig vanskelig å gå.
Valpene har en brakett som er tilpasset en takrette som fungerer ypperlig som foringstrau.
Sosialiseringsperioden er startet for fullt. Det er mange som vil hilse på de små og det er gull verd for meg. Slik blir valpene preget helt naturlig mot mennesker, store som små. Her er min sønn som nærmest er vokst opp i valpekassen. Han har en helt naturlig måte og omgås valpene på og vet godt hvordan håndtere dem.
Andre hunder skal valpene også treffe. Nå er jeg heldig og har værdens beste “Nanny” selv – en labrador.
Marie, min datter har to hunder, bestemor til valpene og en Alaska husky. Alle hunder jeg stoler på, så flere trenger de ikke hilse på.
Foreløpig har vi bare brukt den lille hundehagen. I løpet av uken tenker jeg vi åpner opp hele eiendommen så de kan få boltre seg og utforske. Valpene har allerede god kjennskap til forskjellige typer underlag. Grus, gress og asfalt. De får jevnlig introduksjon av nye elementer som biltrafikk, mennesker, støvsuger, vaskemaskin osv.
Viktige ting som valpene har med i ryggsekken videre i livet.
Kloklipp er nødvendig. I starten blir klørne som syler og må klippes fra 1. ukes alder. Deretter ved behov, som i starten er ganske ofte.
Vi er heldige og har et fantastisk vær som gjør at vi kan være mye ute nå. Nesten litt for varmt og valpene søker til skyggen.
Valpekjøpere til 6 av valpene har vært på besøk. Det setter jeg stor pris på og det er også selvfølgelig stor stas for dem å treffe kullet. Til helgen får jeg besøk igjen og med det ser det ut for at alle valpene har fått flotte og gode hjem å flytte til om 3 uker.
Tenk at dersom dette går hele vegen i mål, vil vi se 4. generasjon welsh valper på kennelen i juni mnd. Det er stas! Stevnemøte mellom Emil og Elma ble organisert av eiere til hundene.
Jeg sitter her hjemme med hendene fulle av Lumen sine valper som i dag er 2 uker gamle. Det gjør at jeg denne gangen ikke kunne være den aktive part rundt paring mellom Elma og Emil. Men dette fikset seg veldig greit. Med litt assistanse via Face time, kunne jeg veilede og komme med mine innspill.
Det blir en liten valpepause på kennelen før vi da forhåpentligvis skal ta imot en ny generasjon med valper. Tenk det, disse valpene blir Tila (bilde) oldemor til. Veldig moro.
