Lumen er nå 5 uker inn i drektigheten, det synes. Lumen har heldigvis ikke vært plaget med kvalme og dårlig matlyst. Maten går ned på høykant. Vi har startet med valpefór og økt mengden litt. Fra nå og utover trenger hun mye og god næring for å holde seg selv og valpene i godt hold. Samtidig må jeg passe på at hun ikke blir for rund. Men litt ekstra er alltid å foretrekke, for det lille ekstra blir fort tæret bort når det skal produseres melk.
Når du har paret en tispe så får man tidlig en magefølelse. Men vi har sett utallige ganger at den også kan være feil. Derfor kan ikke drektighet bekreftes før etter ca 21 dager, hvor du kan ta ultralyd, men også selv finne frem til fosterblærer. Jeg begynner å få god trening og har kjent disse små blærene gang på gang nå. Det er så fascinerende og moro å kunne bekrefte med sikkerhet drektighet selv. Det er også flere andre mer vage tegn, men fosterblærene er helt sikkert.
Selv om Lumen er i fin form og spiser godt, har jeg aldri opplevd henne så rolig. Hun sover utrolig mye.
Derfor har jeg heller ikke tatt henne med på noen treninger, men bare gått turer og kost oss. Gjort ting på hennes premisser. Det tror jeg hun verdsetter, selv om jeg vet hun hadde gjort alt for meg om jeg hadde spurt. Vesle skjønne Prinsesse Lumen 🤎 Vi gleder oss og er sendte på å møte de små nye welsh livene.
Føyka derimot, har fått kjørt seg. Kanskje litt i overkant mye trening på henne, men i dag har vi hviledag. Vi har hatt mange flotte treninger i Sørlandets hundehall i vinter. Takk og lov for at vi har den flotte hallen og kan trene inne. Det er og har vært en vinter som ikke har lagt til rette for utetreninger. I hallen trener vi grunnferdigheter og momenter. Hun begynner å få en god lp fot og er kvikk og lærer lynkjapt.
Det er allikevel ikke det vi egentlig skal drive med. Vi skal drive med jakttrening mot jaktprøver. Så iom all snøen og ufremkommeligheten har vi gått mye på veg i bånd. Det har gitt oss en knakende god start på jaktfoten som må være skikkelig på plass. Jeg føler vi er i rute til våren og kvalifiseringsprøven hun da skal igjennom, før vi kan stille til start i begynnerklassen. Så programmet til Føyka, det er stramt.
I helgen var vi på et fint jaktkurs i Telemark med Aktivhundekurs. Det var supert å få innputt, tips og veiledning på hva jeg må tenke på og hvordan vi kan trene videre.
Vi har så mye vi skulle trent på, så nå gleder vi oss skikkelig til våren.
Jeg er fortsatt like fornøyd med Føyka, hun er helt fantastisk, min lille Candy Girl 🧡