Jeg så for meg at løpetiden til Lumen denne gangen ville starte i begynnelsen av februar. Da ville hun ha holdt på syklusen sin ved å løpe hver 7 mnd. Men ved at Føyka flyttet inn hos oss og at hun ved 7 mnd. startet sin løpetid – startet Lumen hakk i hel, en mnd. før forventet. Slik er det med tisper, de justerer seg gjerne inn etter hverandre.
Vel ingen ting er bedre tenker jeg, da får vi et vår kull som jo er helt topp. Jeg begynte å telle dager, og fant det perfekt å dra til veterinær for å sjekke verdier opp mot eggløsning i uke 1, slik ble det ikke.
Vi har bokstavelig talt vært innesperret. Jeg skal ikke si så mye om været, for det har det har jo vært fortalt om i alle nyheter. Men her i huset begynte tiden å renne ut og jeg begynte å si til meg selv at går det ikke, så går det ikke. Da får du benytte neste anledning og så får du mye mer tid til å trene og konkurrere med Lumen. Bilde er fra dag to, før den siste halvmeteren kom, jeg har måket øverste del hvor det ikke var hardpakket.
Torsdag ettermiddag stoppet det å snø – vegen ble brøytet opp, men innkjørselen min (og de fleste andres) var fremdeles hermetisk lukket. Jeg hadde ikke klart å flytte all denne hardpakkede snøen, om jeg så aldri gjerne hadde villet. Ikke kunne jeg mase på overarbeidede traktoreiere, jeg skjønner at eldre, liv og helse må komme først.
Men så kommer en engel av en nabo med sin fres. Han går løs på brøytekanten, jeg ser han sliter og stormer til med hakke og spade slik at fresen får spist opp isklumpene. Dugnad på sitt aller beste. I kuling med snøføyka til alle kanter ser vi konturene av en veg. Sakte men sikkert åpner det seg opp og i løpet av noen timer kan jeg jammen meg kjøre bilen ut! Shit! Jeg er glad!
Lumen er på dag 10 i løpetiden og det er jo tidlig for så vidt. Men med tanke på hennes oppførsel og farge på blodet, tenker jeg at tiden er inne likevel. Jeg tar en tidlig kveld, og vi er på vegen mot Larvik fredag morgen. Det var full klaff med det samme. Første paring skjer kl. 12.10 i Larvik 05.01.2024.
Jeg er så heldig at jeg har fått låne Emil med meg hjem. Det er en stor tillitserklæring og overlate hunden sin til meg 💗
Siden jeg skulle av gårde med Lumen og ha med Emil hjem, fikk Føyka være hos Marie og flokken. Ikke minst også fordi det var svinkaldt. Hun hentet både Tila og Føyka her hos meg fredag formiddag. Føyka kom hjem igjen på kvelden. Tusen takk Marie 💗, det er neimen ikke alle som får passe min lille Candy Girl 🧡
Nå skal vi bruke helgen til å få noen flere paringer og ellers ta det med ro. Noen ganger har man marginene på sin side, det hadde jeg denne gangen. Så krysser vi fingrene for at det kommer valper her om et par måneder. Om tre fire uker vet jeg om Lumen er drektig.