Kennel Moontorg

Så har våre to kull passert 4 og 5 uker og er straks over i uke 5 og 6.

Det er utrolig fascinerende å ha kull med 9 dager mellom. Om du visste aldri så godt at det skjer mye på en uke, får jeg det nå så til de grader dokumentert midt i fleisen. Det er faktisk helt rått hva som egentlig skjer på en drøy uke. Virkelig en erfaring verd å ha med seg videre i bagasjen for meg som oppdretter.

Det går mye på rutiner her med valpene. Dagene starter som regel i 7 tiden og da er det foring og rengjøring som gjelder. Både store og små skal ha sin frokost og i løpet av en natt blir det noe gris inne hos de minste. Begge mammaene sper også på foringstabellen om morgenen, det er full pupp.

De eldste valpene sover nå i rom med luke i døren, så hos dem er det rent og pent inne. Alle små «lurer» ligger ute, det er ganske fantastisk synes jeg.

Etter natten er det selvsagt bånn gass og det skal lekes og herjes til øya detter igjen og en ny soverunde er nødvendig for valpene.

Valpene får gode rutiner og har sin lange hvile nattestid. På dagtid sover de også mye, men det er mere variert hvor lenge. Det kan variere fra en til tre timer.

Ved neste skift er vi på ny klare for lek og moro, jeg gir dem ikke mat umiddelbart da. Da er det å få luftet dem godt og så kan vi ta en eller to med i stua om gangen, eller vi kan satse på en utflukt, eller kanskje det kommer besøk til dem.

Det er ikke så sjelden jeg bare er tilstede og observerer dem. La dem utfolde seg uten noe ekstra ståk og impulser. De trenger virkelig det også. Når denne økten er over forer jeg og da går luften ut og det er klart for ny powernap.

Slik fortsetter dagen. Valpene får mat tre og fire ganger pr dag. Litt variert, da det de får litt forkuler å søke etter i forbindelse med at jeg samler dem eller gir dem et lite for søk. Men totalt sett forer jeg 4 ganger her hjemme de siste tre ukene før 8 ukers alder.

De siste dager har vært travle på kennelen. Alle valpekjøpere har vært her og et par til ventes ilø uken. Det setter jeg umåtelig stor pris på. Fra øst til vest reiser folk for å hilse på meg og sin nye håpefulle firbente venn. De opplever kullet og får kose og dulle. Det blir mye hundeprat og det elsker jeg jo.

De to tispenevalpene er naturlig nok plassert i sine kommende familier, de er jo bare en i hvert kull. Utover det er ingen hannhunder plassert, da jeg ikke gjør dette før i slutten av uke 7. På veterinærkontrollen som valpene skal på i starten av sin 8 leveuke, har jeg plassert dem og alle vet hvilken valp som er deres.

Jeg skal si litt om hvorfor jeg gjør det slik.

Som oppdretter prøver jeg og få riktig valp til riktig hjem. Valpene har sin personlighet og noe kan du registrere tidlig, men den virkelig personligheten synes jeg er fremtredende fra uke 5/6. Etter det trenger jeg en ukes tid på å befeste at det jeg observerer er riktig og ikke bare et øyeblikksbilde. Slik havner vi ut på uke 7/8 for plassering av valpene til sine blivende hjem. Valpekjøpere som er her på besøk, de ser et øyeblikksbilde og det stemmer ikke alltid med virkeligheten.  For å vite hvem disse småtassene er, må de observeres over tid.

Som oppdretter har jeg allikevel et mål om å få frem jevne kull. Med det så mener jeg ikke i størrelse og vekt, men at det ikke er store avvik i kullet – Som at det er en reservert i den ene enden og en rabagast i den andre. Jeg vil helst at alle skal være balanserte «rabagaster». Eller tillitsfulle, nysgjerrige, freidige og frempå, om du vil.

H-Kullet skal ha sin veterinærkontroll 17.04

I-Kullet skal ha sin veterinærkontroll 25.04

Fortsatt god påske!

Moontorg’s H – Kull

Moontorg’s I – Kull

De siste dagene har det skjedd veldig mye i H-Kullet. De fikk servert sitt første måltid i går. Så nå er vi i gang med foringen. Tenner er på veg og det for en grunn.

Gjengen til Lumen har også fått større plass. De har fått fart på bena og stunden dem er våkne vil de gjerne bruke til å utforske litt. Med litt bra vær nå, så er det ikke lenge før de kan sette sin første pote utendørs.

Nye ting skal introduserer og nye steder skal sjekkes ut. Her må de venne seg til skrammel og lyder og mye forskjellig fra tidlig alder.

Fra nå bor begge kull side om side, men enda i forskjellig rom. Etter hvert som også I-Kullet vokser til vil de gå mer og mer sammen.

Jeg er prisgitt tisper som har høy toleranse for hverandre og de er nå helt ferdig med å «passe på» valpene ovenfor hverandre.

Lumen sine valper har hatt sine første besøk. Snart er hele huset åpent for besøk og det blir en travel tid fremmover. Men det er også den tiden som er morsom og ikke minst interessant synes jeg.

Lumen sitt valpekull vil bli valpetestet 14. april. Det er ikke bestemt om Tila sine valper vil bli testet, da testlederen var en opptatt mann. Og iom det skiller 9 dager på kullene kan testen ikke tas samtidig. Det er en helt enorm utvikling på 9 dager.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tila og Tassen valpene har doblet sin fødselsvekt og nærmer seg kiloen. Valpene er jevne og fine.

I dag har jeg forsøkt meg på bilder av dem så dere kan se.

Rød er tispen som ble født først. Sort er førstefødte gutt, Brun gutt er nr 3 i rekken og til sist har vi Blå gutt. Alle i fin form, runde og gode. Tila har god kontroll nå og unner seg lengere pauser.

Sveip i album for å se alle bilder.

En herlig firkløver som er gode og runde. Veldig jevne i vektøkning. Snart tar de en titt på verden. Øyne begynner å åpne seg. Her er litt bilder av gjengen.

Tila sine valper er 3 dager gamle i dag. De er på full fart opp i vekt alle fire. Tila gjør nok en gang en fenomenal jobb. Alle i I – Kullet er reservert.

Lumen valpene er 12 dager, de vokser som ugress. Jeg venter hver dag nå på å få se en liten glipe på øynene.
Mat, soving og stell er det som foreløpig står på valpenes agenda – døgnet rundt.

Damene her i huset er enkle. Det er ikke noe tull når jeg lufter dem sammen. Alt er helt greit. Slipper jeg dem inn sammen piler hver av dem til sin kasse. Den ene nede, den andre oppe.
Men ingen vil ha besøk av den andre inntil sine egne valper. Sånn må det være og vil bli, til de lemper på krava.
Hver fødsel er fascinerende og man kan tro det ikke skjer så mye den første tiden. Å få kull med 9 dagers mellomrom, ja da ser du virkelig «live» hvor mye som skjer de første dagene og ikke minst hvor mye de vokser.
Jeg blir aldri lei av å se på de små herlige skapningene som er så totalt avhengig av en god mamma for å vokse og trives.
En rolig gjeng i valpekassen som kvikner til og blir til livlige småkryp når de er sultne og foring er på veg, er det beste som finnes.

I Lumen sitt kull er det en ledig hannvalp til riktig hjem. Jeg ønsker et hjem for han til noen som har noe erfaring og tanker om aktiv bruk utover en aktiv familiehund. Jakt interesserte vil bli prioritert.
Ta kontakt ved interesse på mail til moontorg(at)gmail.com

Endelig er ventetiden over og vi kom i mål med Tila sine valper i dag. Jeg ante tegninga på lørdag kveld at noe var i gjerde. En anelse urolig og det gikk senere og senere å få i seg maten. Oppblokkingsfasen er en tålmodighetsprøve og varierer i tid fra gang til gang og tispe til tispe, men søndag kveld – da visste jeg natten ble kort.

Tila fikk sove med Marie, hun var klar til brette opp armene og klokken 04.04 tok Marie imot ei nydelig tispe på sitt soverom. Hun veide 383 gr. Jeg ble vekket og kom meg opp for å være med på resten. Jeg hadde også tross alt sovet en del og kunne ta over om det trengtes. Det gjorde det ikke, for Marie stod løpet ut – selv med bare 1. times søvn. Klokken 06.47 kom første hannen, en stor gutt som veide 504 gr. (Vi kan vel kalle det en typisk Tila valp) Tila har alltid fått store valper. Neste gutt kommer kl: 07.24 og er enda litt større. 520 gr. Bror nr 3 melder sin ankomst kl 08.32 og veier 450 gr. 

Fødselen forløp helt normalt, men både jeg og Marie mente på at det var en valp til. Selv om alt tilsynelatende virket som om det var over. Tila var fornøyd og spiste godt, men vi hadde en følelse og ringte veterinær. 

Marie dro med Tila for røntgen og jeg ble hjemme for å vaske. 

Vi ble lurt, det var ingen flere valper å se. Det kan ha vært livmoren som trakk seg sammen vi kjente. Uansett godt å få sjekket det ut. Jeg synes det er bedre om man er i tvil og sjekke etterpå, da jeg har fått feil svar om antall tidligere når jeg har røntget på forhånd.

Ja, hva kan man si. Tila tok en reprise av Lumen, både i fødselsforløp men også antall valper. Ikke nok med det, men det ble samme fordeling at kjønn. 

Nå er det ro og harmoni i kassen og vi kan bare være så utrolig fornøyde med at vi har 2 kull med 4 valper i hver. Det er jeg strålende fornøyd med og glad for at alt har gått så bra!

Valpekjøpere vil bli kontaktet om om noen dager.

 

En uke som har gått både fort og sent, litt rart – men sånn er det. Vi venter jo en fødsel til og da går tiden sent.

På andre siden er valpene til Lumen doblet fødselsvekten sin, det har gått fort. Snutene begynner å få pigment, de sover og spiser. Lumen er kjempeflink og har kontroll nå. Tar seg lenger pause. Det er hyggelig å ha dem i stua, og jeg tror Lumen også liker det godt å være sammen med meg selv om hun har valper.

Min oppgave den første tiden er å ta godt vare på mor slik at hun på best vis kan ta godt vare på sine valper. Det er først og fremst foring og påse at hun får i seg nok veske så det blir nok av melk. Det har ikke vært noe stress rundt det for med fire valper, var det heller snakk om å regulere melkeproduksjonen ned. Lumen var «lekk» en stund før fødsel. Alt har gått seg fint til med melkeproduksjonen.

Det jeg har fulgt ekstra med på er Lumen sin almenntilstand. Hun fikk ikke ut alle morkaker ved fødsel, valpene kom ut med slitt navlestreng. Hun hadde også denne døde som hadde vært død en stund. Dette kan skape grobunn for livmorbetennelse, om ikke alt kommer ut. Livmorbetennelse er skummelt, da tispen fort blir dårlig og liv og helse står på spill. En del blødning har Lumen hatt, og rester kom heldigvis de første dagene, det ser nå ut til å avta. Naturen ordner opp.

Lumen er et kapittel for seg og det får hun også her. Hun er ganske styrt av mine rutiner og vet når jeg bruker å dra ut, eller vi bruker dra ut for å trene osv. Så jeg opplevde at hun kom i et dilemma ganske fort etter fødsel. Med det, må jeg legge litt om på mine rutiner og også hva jeg har på meg. For jeg ønsker ikke at hun tror jeg skal ut å trene og ha det gøy mens hun ikke kan. Hun vil jo så gjerne gjøre alt den hunden. Men vi har «pratet» om det, det er mammarollen som gjelder nå, ingenting annet – i alle fall noen uker til. Så får vi se når valpene er passert fire uker om ikke vi kan ta opp litt trening igjen. Men bare her hjemme i nærheten av valpene.

I dag er det termin dato for Tila fra første paring. Hun har aldri gått over, men det ser det ut for i skrivende stund at hun gjør denne gangen. Vi får se, vi venter i alle fall utålmodig her hjemme Marie og jeg, og flere med oss. Ingen valper er plassert bortsett fra Moontorg’s Holy Queen of Kings. Det gjør jeg først etter at Tila har kommet med sine valper.

Bilder av gullkorna H-Kullet

Moontorg’s Dark Lumen & Ta Wei’s Hastan Escort Xtreme Max

Vi fikk 3 gutter og 1 tispe Lørdag 25.02.0223 dag 59 i drektigheten.

Mor og valper har det bra og valpene er på full fart opp i vekt. Lumen er veldig flink med dem.

Her er et lite referat for den som er interessert.

Torsdag kveld begynte Lumen og vise symptomer på at noe var i gang. Så med det regnet jeg med det ble fødsel iløa helgen.

Vi fikk en god natts søvn natt til fredag og fredagen gikk også rolig for seg. Men natt til lørdag visste jeg ville bli kort.

Vi la oss tidlig. Å ja, jeg har med meg hunden i sengen når jeg vet tiden er inne. Det er stort sett eneste gang mine hunder ligger i sengen, men da synes jeg det er veldig praktisk.

Rundt 04.00 våknet jeg av at Lumen skulle ut. Ja, disse tispene som har valper i magen må ofte ut på slutten, da det er mindre plass. Det sier seg selv.

Etter å ha luftet henne, så jeg fort at her kan vi bare starte kaffetrakteren.

To timer gikk med en veldig urolig og litt hektisk Lumen. Hun skjønte ikke helt og det er nok også vondt. Så hun sørget for å klage til jordmora og ikke talom om at jeg skulle gå ut av rommet. Så da ble det å sitte å klappe og oppmuntre.

Pressveer satte inn. Jeg synes ikke hun hadde helt dreisen så vi gikk ut. Da fikk hun til å presse skikkelig. Vi var vel ute i 15 min eller så. Vannposen kom og jeg lot den være for at den skulle bane vei og åpne mest mulig. 06.19 kom første store gutten – født på et håndkle på frostmarken. I lyset av en hodelykt kom han  med bakbena først. (404 gr.) Jeg hjalp godt til og vi var raskt inne.

Lumens mammahjerte startet umiddelbart. En lykke!

Det var bare å la henne få stelle med valpen til nye pressveer satte i gang. Også denne gangen følte jeg hun trengte opp å stå – så vi gikk ut og tok en reprise på nr 1. Gutt nr. 2 ble født 06.58 og veide 438 gr. Helt normalt tidsrom mellom de to guttene.

Tiden gikk. To livlige krabater hadde Lumen nå og vaske, varme og mate. 1time og 40 min senere kl. 08.38  kom bror nr 3. På høvelig vis ble han født i valpekassen. Litt nettere type på 346 gr. Men en helt normal fødselsvekt på en welsh valp.

Så stoppet alt opp og tiden gikk.  Lumen var så rolig at jeg trodde hun var ferdig. Jeg gikk over henne og kjenner tydelig valp. Å da begynner man å tenke masse tanker.

Jeg er helt tydelig på at jeg vil heller miste en valp en å ta et keisersnitt. Så det var bare å grave frem all tålmodighet som var. Tila har tross alt hatt opphold på 5 timer i C – Kullet. Der kom den siste veslejenta tilslutt i god form.

Men for Lumen var det nok (Grisebonden Marie kalte det en propp). Ja, det var jo det, for valpen som kom kl 13.00 tror jeg Lumen presset ut med rå vilje og kraft. Hun var i kjelleren og hentet krefter – der hun sto med hode i det ene hjørnet og ræva til meg. Det var en stor mørk pose som kom med en valp som hadde vært død en stund. Trist men sånt skjer. Takk for alle krefter i Lumen som fikk denne ut riktig vei.

Thelma var her og ga en hjelpende hånd. Hun gikk også tur med Tila som var overlatt til seg selv mye av dagen. Tila er heldigvis rolig og kommer nok til å vente noen dager til før hun setter i gang.

Vi gjorde rent og ryddet valpekassen som så ut som en slagmark og alt luktet ganske ille etter den siste valpen som var begynt å råtne.

Lumen fikk en rask skyld av baken og idyllen var komplett i valpekassen og alt over. Litt vemodig at det ikke kom en tispe i kullet.

Så synes jeg det skjer saker i kassen og jeg fyker bort. Det kommer en valp til! En vakker tispe i full vigør er født. Jeg kunne grine så glad jeg ble. 14.50 kom jenta 362 gr. Hurra.

Den skatten der gjømte du godt Lumen.

Lumen var flink å hvile, spise og drikke underveis. Lumen får terningkast 6 og det gjør jeg også som klarte vente, ha is i magen og tålmodighet.

Puh, runde 1 er vel overstått og vi får noen dager å komme oss på. Selvfølgelig så er de skjøre de små og ting kan skje, men de virker livskraftige Lumenvalpene.

Kontakt og samarbeid er en forutsetning for all trening med hund. Derfor er det så viktig at vi vektlegger dette på et tidlig stadiet og trener både oss selv og hunden i lek.

Det er deg og hunden

Ikke alle hunder er i utgangspunktet like lekne,  eller har mye jakt i seg – noe som vi spiller på når vi leker med hunden vår. Men de aller fleste hunder kan lære å leke, leke med sin eier. Å kunne leke sammen med hunden sin med andre hunder og forstyrrelser tilstede, er en av de viktigste tingene vi trener på med våre valper og unghunder.

Uansett hundesport eller aktivitet – uansett om du ikke har store tanker om å trene mot spesielle formål, er samarbeid hund fører en nøkkel for å oppnå et godt samspill med hunden.

Om du er hundeeier som har hund for selskap og turfølge, er det allikevel momenter i hverdagen som krever at du og hunden kan opptre sammen som et team.

Du og hunden må da kunne spille på lag og være samstemt og enige. Om kommunikasjonen mellom dere er god, vil det være lettere å «nå inn» hos din firbente venn.

Målsetningen er: Det er deg og meg, som skal jobbe sammen.

Mange synes det er vanskelig å leke med hunden sin. Den synes ikke det er noe gøy er ofte begrunnelsen. Nei vel, men hvem er det egentlig som ikke synes det er gøy….?

Som sakt så må noen ganger lekelyst trenes og bygges opp i hunden. Likedan hos hundeeieren. Om leken er tam og lite engasjerende, da synes nok hunden andre ting er mer spennende.

By på deg selv – vær aktiv

Å lære seg å leke er aller vanskeligst for hundeeier. Å by på seg selv, tørre bevege seg og løpe. Ikke minst bruke stemmen og skape engasjement hos hunden. Vi må klare å utfolde oss såpass at hunden får øyene opp for oss og når den synes vi begynner å bli interessant – da er vi på rett veg.

Leksutvikling starter som alt annet i stille rolige og trygge omgivelser. Leker med snor i er å foretrekke, da vi kan kontrollere leken og holde hunden nære oss. Samtidig kan vi holde hunden i slakt bånd.

Den vil da ikke få anledning til å stikke av med leken, som er en naturlig ting for mange hunder å gjøre. Men du få mulighet til å kunne bytte med en godbit, eller annen leke.

Hunder er forskjellige

Hvordan vi skal leke med hundene er individuelt. Hunder som har lav intensitet og lite engasjement krever absolutt mest. Disse eiere har den lengste vegen og gå i treningen og det krever øvelse.

Øvelse i å finne ut hva som trigger hunden og øvelse i bevegelse av leken. Intensiteten bør være stor hos hundeeier og øktene korte i starten. Kanskje bare et par minutter.

Noen hunder trenger mestring i å føle de vinner noe, andre trenger å trene opp jaktleken. Noen trenger rett å slett å lære at mennesket sitt er gøy.

Min hund vil ikke leke med meg

Tilbake til den hunden som ikke er særlig leken sammen med sin eier, det synes den er kjedelig. MEN, den liker å løpe etter pinner.

Hva er å løpe etter en pinne? Jo, det er jaktlysten som blir utløst. Det utløser forfølgelsen og ofte finner hunden pinnen og tygger den i stykker. Det er lek, men en litt dum måte å leke på – fordi den kan skape konflikt mellom hund og eier. Hunden ser på pinnen som sin og eieren finner bare en ny. Dette går jo ikke om det hadde vært en ball, så mange baller har du ikke. Hunden kan også utvikle eierskap til pinnen sin og det ønsker vi heller ikke. Hunden kan også bli veldig stresset av denne ensidige leken. Et begrep er «pinnegal»

Uansett da, så har vi noe å spille på hos denne hunden som ikke liker leke, den har jaktlyst og det skal vi benytte oss av på en kontrollert måte.

Byttelek

Bytte lek er et perfekt sted å starte. om du har drakamp med hunden skal du hele tiden bytte med noe. Enten en annen leke eller en godbit. Om jeg får den, så får du denne. Sånn skal du holde på til hunden har skjønt at det lønner seg å bytte. Nøkkelen er å være konsekvent, det kan dra ut i starten. Om du aldri belønner før leken ligger i din hånd, vil polletten for å oppnå suksess ramle ned hos hunden og den vil forstå hva du mener.

Det er også de som bare tar fra hunden, uten og bytte – da føler hunden den taper og vil nødig gi bort det den har, dersom det bare forsvinner og det ikke kommer noen form for betaling.

Om du har hunden i bånd vil du kunne la den vinne leken uten at hunden forsvinner. Du vil også kunne bytte den til deg.

Stemmebruk en viktig belønnings faktor

Stemmebruk er viktig. En god ros stemme som hunden vet betyr «gode greier» er undervurdert. Jeg har selv stått i skogen med en annen hundefører uten hund og trent på å bruke stemmen. Få frem godlyden. Den behøver ikke være noe spesielt, men den bør være annerledes en det daglige pjattet, å skille seg litt ut – så hunden lærer seg hva den betyr. Du kan tro det føles dumt, men stemmen vår er et av våre aller viktigste verktøy.

Klikker kan være et kjempenyttig verktøy. Jeg bruker det selv en hel del, mest for å time belønninger. Men like viktig er det at jeg kan bruke stemmen min på samme måte, som om det var en klikker. Mange velger ut klikkelyd og lager den selv fordi de alltid glemmer klikkeren. Forskjellen er at klikkeren lager eksakt lik lyd hver gang. Om du sier bra til hunden uten å mene det, så hører hunden det. Det skjer ikke med klikkeren – den er lik.

I dagens hundetrener samfunn har det i mange år vært stort fokus på belønning og positive treningsmetoder. Fuglehund miljø har kommet sterkt på banen de også, når det gjelder positiv trening av hund. Heldigvis!

Læring på kryss av raser og miljø

Når du leser fantastiske resultater i fuglehundmiljø som er oppnådd med positiv forsterkning er det moro.

Det vi ser og kan lese – er at de som oppnår å komme langt, har like mye å tilby hunden – som hunden selv opplever å få i skogen.   De har et grenseløst godt samarbeid og mye å spille på i form av belønning/forsterkning.

I brukshund miljø har dette vært mye mer utbredt og selvfølgelig i mye lengre tid. Der har viktigheten av lek og samarbeid hatt stort fokus i mange år. Jeg ser på mitt hundehold i dag og er veldig glad jeg har den bakgrunnen jeg har. Den har gått parallelt med utviklingen av positiv trening av hund og den utviklingen som har vært og fortsatt er.

Vi kan dra så mye nytte av hverandre på kryss av raser, hundesport  eller jakt. Det å kunne trene på tvers av bruksområder og raser vil tilføre en masse god kunnskap.

Å tro at man må finne eksperthjelp av mennesker med samme rase eller bruksområde er svært snevert. Det er klart at om du skal utdanne en hund innenfor et felt, oppsøker du grupper som driver med dette. Men samarbeid, leksutvikling og de fundamentale grunnferdigheter er ganske lik og noen grupper er bedre på dette en andre.

Vi må lære av hverandre

Personlig så ser jeg på brukshundfolket som de beste i verden når det gjelder veldig mye. Hva er det de gjør som ikke jeg med en min welsh kan gjøre….? Svaret er at jeg kan gjøre akkurat det samme!

Jeg har nevnt det før, i en annen artikkel jeg har skrevet om forskjellen på å jobbe med en jakthund versa en brukshund.  Jakthunden har en nedarvet adferd mot å jakte. Det gjør den mer utfordrende å trene nært fører. Derfor synes jeg det er så viktig å legge fokus på disse tingene og det helt fra valpen kommer i hus. Ha stort fokus på lek og samarbeid. Samle på verktøy som kan brukes i trening. Uansett mål og ambisjoner du har med din hund, så er samarbeid det aller første som må på plass. Det legger grunnmur for all videre trening uansett i hvilken retning du ønsker gå.

Intensitet i leken

I høst var jeg på et foredrag med Siv Svendsen. En engasjerende og kjempeflink foredragsholder og ikke minst flink hundetrener. (Du kan følge henne på insta.) Hun tok for seg viktigheten av å ha en godt utrustet verktøykasse. Hun hadde med seg et lite utvalg av leker som bestod av to fulle Ikea bagger. I tillegg hadde hun selvfølgelig også godbiter. Med så mye forskjellig å velge mellom for en hund, kan selv den kresne finne sin favoritt. Det er ikke alle som synes like godt om det samme, så man kan forske litt på hva som passer din hund best.

Samtidig tenker jeg at selve lekesaken ikke er helt avgjørende, men mennesket bak. Et par utslitte sokker med en knute og et tau i kan gjøre uendelig lykke og fremskaffe mye lek og glede for en hund. Eller en tom flaske i et hylster av stoff som bråker når den blir tygd på. Det skal ikke være nødvendig å kjøpe seg blakk på hundeleker, det er det enkleste i verden å lage.

På foredraget ble det illustrert i praksis lek med hund. Hvordan du best mulig får din hund interessert og ønsker å oppnå det du har. Hvordan du kan belønne med godbit på mange forskjellige måter – som å få opp intensitet og få ned intensitet. Det ble vist film der belønning faktoren var for lav og hunden lett mistet fokus på oppgaven. Så ble det vist samme hunden hvor belønning faktoren var tatt vesentlig opp og hunden lukket ute alle distraksjoner og jobbet som en klokke. Det illustrerte veldig godt hva god nok motivasjon for en hund kan gjøre. Hadde du sett filmene hver for seg, ville du ikke tro det var samme ekvipasje i begge seansene.

Et foredrag eller kurs med Siv Svendsen kan jeg anbefale på det varmeste.

Så til sist vil jeg nevne

Lek tygging, hardt grep – vi tenker på hvordan skal det gå med apporten.

Det er forskjell på lek og arbeid. Etter hvert er det leken en hund oppnår for å ha levert et godt stykke jobb. Jeg har aldri vært redd for å la min hund henge i biteskinnet eller tygge hardhendt på en leke.  Jeg vil at min hund skal vite forskjell på lek og arbeid.

På videoen ser du Lumen i lek, du trenger ikke leke som oss, men her ser du en hund som er svært engasjert og som er stolt over sin seier. Samtidig som hun villig bytter biteleken fra seg mot en godbit. 

På denne videoen ser du hvordan jeg leker inn fløytesignaler med balllek og igjen bytter ball mot godbit.

Uansett gammel eller ung, det er aldri for sent å leke.

Lykke til.